Forlaget Rødt

Gaza er en liten del av et omstridt område. Bibelen hevder at jødene har fått dette området av Gud, men for å akseptere dette eierskapet forutsetter det at du tror på Bibelen og dens historier. For den som ikke tror, er denne «gaven» og eierskapet høyst tvilsomt. Fakta er at gjennom historien har området blitt bebodd av en uendelig lang rekke av folkeslag. Disse har selvsagt «eid» området mens de bodde der, et ekte og faktisk eierskap.

Området ble et britisk mandatområde under fredsoppgjøret ­etter første verdenskrig. En etablert praksis gjennom århundrer: seier­herrene deler potten. Jeg tror ikke noen vurderte at dette var et landområde der en høyst tvilsom grunneier allerede hadde gitt det bort. Etter andre verdenskrig ble stormaktene og FN enige om at området skulle deles mellom jødene og palestinerne som allerede bodde der, begge skulle få hver sin stat. Slik gikk det ikke, historien viser at israelittenes regjering er i ferd med å sluke den palestinske staten.

Der ligger mye av grunnlaget for mitt engasjement, hvorfor jeg skriver bøker. Jeg aksepterer ikke Israels aggressive landstjeling og trakassering av det palestinske folket. Verst er det i Gaza som med rette kalles «verdens største utendørs fengsel.»

Dette er fjerde boka mi som omhandler forholdene rundt den menneskelige tragedien som utspiller seg i Gaza.

Del 1 omtaler alle forsøkene på å bryte den ulovlige blokaden av Gaza siden den ble innført. Det er kanskje i overkant ambisiøst, men målet mitt har vært å kunne lage en fullstendig oversikt over alle seilingene mot Gaza i løpet av disse årene. Helt fra det første forsøket med «SS Liberty» og «Free Gaza» i 2008 fram til det foreløpig siste med «Kårstein»/«Al Awda» i 2018. Jeg har tatt med alle de registrerte forsøkene på å bryte blokaden i disse ti–tolv årene. I 2007/2008 skal det ha vært to-tre hjelpesendinger fra muslimske naboer, men alle søk etter opplysninger om disse har vært forgjeves. De har bokstavelig talt seilt under radaren.

Fram til tragedien med «Mavi Marmara» i 2010 har jeg måttet basere fortellingen min på personer og organisasjoner utenlands som har vært involvert i disse første seilasene. For Mavi Marmara-aksjonen i 2010 har jeg fått tillatelse til å referere fritt fra Espen Goffengs leseverdige bok Dødelig farvann. Espen var en av tre nordmenn om bord.

Jeg omtaler også det juridiske og politiske etterspillet etter katastrofen med Mavi Marmara. Dette etterspillet har fortsatt helt fram til i dag. Men for dem som søker mer kunnskap omkring denne helt spesielle bordingen, vil jeg anbefale Dødelig farvann. Boka inneholder sterk kost som jeg bare viser enkelte småbiter av.

I 2011 må jeg igjen basere meg på referat fra dem som var til stede under oppfølgingsaksjonen i Aten, men fra 2012 er jeg på plass både som aktør og referent. Det meste av det jeg skriver fra da av i denne første delen, er selvopplevd, men også noen andre som deltok på de forskjellige seilasene, slipper til med sine egne tekster for å gjøre beretningen komplett og levende.

Når det gjelder aksjonen med «Estelle» i 2012, er det meste av historiene derfra referert i en tidligere bok jeg har skrevet: Eventyret med «Estelle» – dagbok fra en pensjonist-terrorist, utgitt i 2015. I og med at denne boka ikke ble noen «kioskvelter», er det ikke veldig mange som har lest om dette før, derfor refererer jeg deler av innholdet på nytt.  De som har lest den første boka, må ha meg tilgitt, men jeg mener det er viktig å få med noe av historien også i denne, ikke minst for helhetens skyld. Målet er at boka skal være mest mulig dekkende for alle forsøkene på å bryte blokaden.

Del 2 beskriver hva det koster å være blokadebryter. Virksomheten vår er ikke like populær overalt. Mannskaper fra båtene våre har fått anmerking på rullebladet sitt, mens andre har opplevd å få regelrett yrkesforbud i hjemlandet. Noen har også opplevd trusler om oppsigelse hvis de mønstret på hos oss. Anonyme trusselbrev og telefoner har hørt hverdagen til.

I denne delen beskriver jeg også et merkelig fenomen: Det finnes personer eller organisasjoner der ute som sympatiserer så sterkt med Israel at de bruker ufattelig store ressurser på å utforme og sende oss diverse skriv, både fatwaer og falske pressemeldinger. Hensikten slik jeg tolker tekstene, må være å skremme oss vekk fra engasjementet vårt.

Det dokumenteres enorme kulturforskjeller når vi som mot­takere av skrivene oppfatter hele virksomheten deres som latterlig og dessuten uhyre underholdende.

Del 3 er et forsøk på å dokumentere hvorfor innsatsen for Gaza er viktig og nødvendig, hvorfor ikke den norske statens innsats er tilstrekkelig, hvorfor vi trenger blokadebrytere. Jeg skriver om dagliglivet i Gaza, om helseproblemer og om utfordringene folk møter i hverdagen. Her mangler det meste som vi her i Norge regner som selvfølgeligheter. Nok en gang beskriver jeg fiskernes håpløse situasjon, jeg skriver om motstandsarbeid, pandemien og hvordan israelsk politikk griper inn i dagliglivet. Hva sier folkeretten og havretten om blokaden og hvordan stiller norske myndigheter seg til det internasjonale lovverket? Jeg skriver om nasjonalt og internasjonalt engasjement, og om nordmenn som mener at fred i området er mot Guds vilje. Norske myndigheter svikter og løper fra sitt ansvar, norske medier vender også ryggen til.

Boka inneholder også beretninger av Charlie Andreasson om angrepet på «Marianne» og om «Gaza’s Ark», mens Gerd von der Lippe beretter entusiastisk om sitt opphold i israelsk fengsel. Arne Birger Heli forsøker å belære oss om havrett og folkerett, mens Torstein Dahle lurer på hvorfor vi i all verden driver på med dette her? Altså blokadebryting.

Vedlegg, som er plassert bak i boka, er ikke bare et supplement til det øvrige stoffet, men en viktig og selvstendig del. Her er blant annet de «tullete» meldingene jeg har mottatt fra diverse hold, gjengitt i fullskala, i likhet med de helsides annonsene som STGN rykket inn i norske aviser høsten 2020. I disse annonsene vil du finne presis dokumentasjon på hvordan NRK totalt svikter sitt samfunnsansvar og bryter sine egne regler.

Lillehammer, april 2021

Jan P. Hammervold

Boka finnes også i papirutgave